
Årstider Du kan fornekte Guder men ikke barnas lek og latter over de blomstrende duftende enger ikke stormene som utfordrer de siste flammende løv ikke frosten og kulden som legger sin kalde hånd over det som var grøden ikke bekkenes sildring og elvenes brus når det hvite teppet sakte dras bort Grånende løve Se min ungdom som lyser i sin fineste skrud jeg er stolt - og med rette jeg bringer et bud om at det jeg har i meg skal bringe nytt liv som vind over vannet blåser i siv men snart skal min krone endre sin drakt og stå frem i alderens grånende prakt der ligger en fremtid i hvert eneste frø så jeg som er gammel med glede kan dø

Magamål Millionar dei treng som på Knea kryp og ropar på Mor: gjev oss Mynt såleis at vi kan metta Munnane på våre Aktieeigarar

Bare Rot No har æ nættopp sjett på fotbaillkamp å vi tapt mot ein gjæng me Bodøramp å når du e så innerli pattriot å sett gjænn å kjeinne dæ som ein forbainna idiot ka gjør du da ? de va ittjnå som va bra ka sjer du fræm i mot ? næi, de herre de va bættre mæ Bare Rot - Bare Rot

Gubben på Stubben Så sitter han der Gubben på Stubben Og tenker på Framtid og tenker på Baktid Tid som har gått og alt han har fått Ja, Livet er bra de't han kan ikke klag'e Men Framtid er Framtid og Baktid er Baktid Hva Framtid vil gi Det kan ingen si

Fesktur Kåss du sjer ut ? Kainn du itj ro gut ? Hainn slæppt åran Å tok te tåran Men - Når ørreten krølla sæ i painna Ja da - Vart de nåkka ainna


Før å no Før - drakk æ fusel å vart så usel I både Haue å Maggan å mått på dass No - drekk æ Whisky å hørre på Jazz
Før å no Før spælt æ poker - Vi va en heil gjæng Å æ tapt som oftast endel pæng No spælle æ på Joker Vi e mæst bare mæ å hu Hu sei de te mæ - Du kainn da fortsætt å tru
Veitja i Taraldsgårdsveita Æ gikk inn - å sa hei Jaha - ska du ha sei ? Nei nei - æ sa bare hei Å æ ska ha skrei Ka du sei ? Ska du ha skrei ? Ja, æ sei æ ska ha skrei Ka trur du hu sa veitja ? Ska du itj heiller sjå på kveita ? No må du hør på ka æ sei ! Æ VIL HA SKREI ! Hu sa - næi du må finn på nåkka ainna Å æ vart så innerli forbainna Å tok mæ mæst for painna Men - trur du itj at veitja i Veita Sælt mæ Kveita
Før Vi varma murstein på ovn Innpakka i avvisa La vi dæm på føttern Eillers koinn vi itj sovn
