Forfatter: bjornuno

Tror det nærmer seg et eller annet. Det er kommet signaler fra verdensrommet om at noe er på gang. Jeg fylles av uro, men en positiv uro. Hvordan skal dette gå?

Det er sannelig rart med det. Når en er ute og vandrer går tankene i alle retninger. De mest fantasifulle scener spiller opp seg. Jeg for min del prøver jo å være positiv for det meste. Men det er lov å tenke litt utenfor A 4, uten at man for den del behøver å mistenkes for å være av den mer lugubre typen. Det er begrensninger på hva en kan finne på i Koronaens tider, så det er blitt mange markaturer. Tenk hvilken luksus vi har som har Trondheim Bymark å ty til når reiselivet er så sterkt regulert. Men åkke som, nå reiser vi til Sverige over helga, vi må nedover å sjekke om huset står trygt. Derfor passer det bra å la bloggen ta sommerferie med et lite bokprosjekt. Det har tatt form og er inspirert av noen av de mange vandringene i Bymarka de siste par månedene. Hvis du vil vite mer, så gå til Bokprosjekt og «Eroticus Botanicus i Bymarka». Jeg håper at jeg kanskje kan skrive litt reisebrev fra Øland via mobiltelefon. Det er forøvrig foreløpig «forbudt område», men vi tar gjerne en karantene i September en gang hvis nødvendig. Fortsatt god Koronasommer, og vi hørres 🙂

Dette med tid er vi vel alle mer eller mindre opptatt av, på en eller annen måte. Vi har ikke tid, vi har dårlig tid, vi rekker ikke, vi må skynde oss, tiden strekker ikke til, hadde jeg bare hatt tid, så… osv osv. Og så har vi dette som vi kaller Koronatider også. Men slapp av ! Vær litt positiv da, tiden er jo uendelig, den kommer i morgen, i overmorgen, ja faktisk er det det eneste vi vet, at tiden kommer så lenge universet består. Og det vil vel bestå ? Det er vel like sikkert som at universet har eksistert i en uendelig tid bakom oss. Altså, det begynte jo med Big Bang da, for ca 13,7 milliarder år siden. Men før det da ? Uendelig enda lenger tilbake ? Det var kanskje ikke det universet vi kjenner i dag ? Veldig lite kildemateriale fra den tiden. OK, det som har hendt har hendt. Nå får vi se fremover. Jeg har lært meg fra Øst-Afrikansk kultur at TIDEN KOMMER. Så dersom det er kul umulig å få gjort dette i dag, so what ? Gjør det i morgen da. Så til noe annet om tid, årstid. Årstidene er jo også noe som kommer ganske regelmessig. Nå kan det jo hende at de forandrer klesdrakt ettersom det nok er noe muffens med klimaet. Men hittil har vi her oppe i den svalere del ev verden vent oss til fire årstider. Jeg setter i alle fall stor pris på den variasjon som disse fire gir. Og jeg har også brukt endel TID (der kom den igjen) på å forevige disse vidunderlige skiftninger gjennom året. Og med bilder kommer tanker, som igjen blir til ord. Da kan det resultere i litt av hvert. Akkurat nå har det blitt til en liten årstidsbetraktning. Gå gjerne til Dagens Dikt, og til Videoer også. Hvis du har TID. Sånn går no dagan 🙂

De fleste kjenner nok den sangen. Ikke slik å forstå at jeg skulle ønske å være en løvetann. Et kort og ganske kjedelig liv det tror jeg. Men jeg kan samtidig ikke la være å beundre denne plante som, etter mitt syn, har et ufortjent dårlig rykte. Mange kaller den ugress. Men den er jo så vakker i sin gule prakt. Så jag har latt meg inspirere. Se Dagens Dikt. Og jeg synes den i tillegg er verdt en kort videosnutt, se Videoer. God helg 🙂

Nå er det delt ut en uhorvelig masse penger i det som kalles Koronastøtte. Og det har da sannelig også vært svært viktig for å redde arbeidsplasser over det ganske land. Jeg unner ingen å miste jobben. Jeg fikk sjøl kjenne det på kroppen på slutten av 80-tallet. Men med litt flaks så gikk det da smertefritt over på kort tid. Og nå tilhører jeg de privilegerte som mottar pensjonen på en fast dato hver måned. Og hvis vi passer på avstand og handsprit (det er bedre med sprit på handa enn handa i spriten) så kan vi jo alltids håpe på ei framtid ennå ei stund. Det er jo også et privilegium å kunne sovne om igjen dersom en våkner litt ekstra tidlig en morgen. Det blir lett at en ligger og funderer på en masse rare ting, før en eventuelt sovner om igjen. I dag gikk tankene tilbake til i går kveld da jeg leste en del gamle tekster, blant annet litt fra Snorre og lignende. Det ga ideen til Dagens Dikt: «Magamål». Det aller meste av Koronastøtten treffer nok riktig. Men det kan jo forekomme et og annet bomskudd også. Vi hørres 🙂

De fleste normale mennesker vil nok si at det av og til kan gå for langt. Altså, for sånne som lever seg inn i det som heter fotball. Som jeg, meg sjøl. Jeg elsker, og har elsket Rosenborg Ballklubb siden 1960. Da RBK kom opp fra intet til å vinne cupfinalen mot Odd fra Skien. Siden har det gått opp og ned, men mest opp. Det har vært gleder og sorger. Mange vil nok si at ordet sorg ikke hører hjemme i en sånn «banal» sammenheng som fotball. Men joda, både sorg og kjærlighet er mye brukt ja. Men for å komme til saken. I denne kveld skjedde det som skapte noen blåe toner. Om ikke helt bunnløs sorg, så i alle fall masse frustrasjon. Jeg får bare henvise til Dagens Dikt, «Bare Rot». Se Menyen. Og god helg som nærmer seg. PS. Det er kamp mot Brann i Bergen på søndag.

Som det fremgår av overskriften er det en spesiell dag i dag. Ikke i Norge, men i vårt naboland i øst, og i Finland også for den del. Og med respekt for tradisjoner, og med bakgrunn i min egen tilknytning til broderlandet Sverige, skriver jeg resten av innlegget på svenska språket. När jag försöker beskriva för norska vänner vad midsommarafton betyder i Sverige, säger jag att det är som julafton och 17. maj på en och samma gång. Det betyder glädje och firande, dansen kring midsommarstången (juletreet), folkdräkter (bunader), och för många (åtminstone dom jag känner), floder av god dryck. I coronaens och Tegnells tider blir möjligen firandet något annorlunda. Små grodorna ersätts sannolikt med små snapsarna i de tusen hem. Nog har snapsarna funnits även innan Anders Corona Tegnells tid, men möjligen får snapsens intagande en djupare mening och kan också tilläggas en viss hälsobringande effekt ur folkhälsosynpunkt. Säkerligen blir man lyckligare och känner sig friskare, åtminstone för stunden. Så, till svenska folket (och finska), vill jag säga: Tvätta händerna mellan varje sup och se till att det är åtminstone en meter mellan snapsarna. Och vill ni ha lite kultur i det hela vill jag visa till min lilla visa från några år tillbaka. Aningen anpassad bildmässigt till midsommartraditionerna. Gå til Meny och Videoer, OP Elskling. Glad Midsommar och Hyvää Juhannusta 🙂

Det er noe med det å gå ut i naturen. La tankene blandes med fuglesang og vindens lette sus i de vårfriske løvtrærne. Bartrærne får ha meg unnskyldt. De har også sin vårsjarm, men på en annen måte etter mitt syn. Det går det kanskje an å komme tilbake til ved en senere anledning ? Så kjære bartrær, stay grønne og ha tålmodighet (fritt etter Trygdekontoret). Det leder meg til Dagens Dikt «Gubben på Stubben». I all enkelhet.

Eller, som vi sier i Trøndelag: Du ska itj stjæl ! Men til saken. I midten av mars begynte koronan for alvor å rulle ned over oss. Regjering og Folkehelsemyndigheter og fandens oldemor, ja hvem var ikke med i det massive oppbud av gode hjelpere og rådgivere i denne skjebnetunge tid for oss nordmenn. Ikke til forkleinelse for svært mange andre som hadde det SÅ mye verre (og fortsatt har). Men, det var altså av ytterste viktighet av vi fulgte alle råd og anvisninger som måtte komme fra høyere ort. Da gjorde jeg, som enhver lydig undersott vil gjøre i en sådan krise, finne på noe som kan bidra til å frelse verden – intet mindre. Ideen ble publisert på FB 18. og 19. mars. Det var ikke i mine tanker å søke patent på min oppfinnelse. Det hele skjedde med kun de edleste motiver bakom. Ikke en k(o)rone skulle tilfalle oppfinneren. Stor var min forskrekkelse her om dagen da jeg tilfeldigvis tittet innom Norge Rundt på vår riksdekkende TV-kanal NRK 1. En reportasje fra Brønnøysund som viste Brønnøysund Musikkorps på selveste 17. mai, ikledd MIN oppfinnelse ! Jeg var overhodet ikke blitt kontaktet på forhånd. Og ikke er de mine venner på Facebook heller (og slettes ikke nå). Jeg vurderer å sette i gang etterforskning for å finne ut om noen av mine venner på FB har DELT innleggene, og dermed uten å ane konsekvensene, gjort at folk i Brønnøysund fikk nyss om oppfinnelsen. Det må jo være en dekk/slangeforhandler der oppe som har gjort seg noen ekstra K(o)roner. Men nå har jo tiden gått, og jeg har fått skrevet av meg den verste frustrasjonen. Jeg tilgir dem, kystfæske e jo itj så bra længer heiller. Når det kokte som verst så må jeg tilstå at jeg brukte N-ordet (forbainna N…..lænninga). Som sagt alt er tilgitt. Å gommirengan sprekk væl no i varmen. Go hælg 🙂